Bibelskolenes samfunnsnytte

j

by Audun Kristiansen

}

03.28.2023

I 2022 er Bibelskolen i Trondheim en av de omkring 500 norske opplæringsenhetene med kristent eierskap og formål, fra barnehage til høgskolenivå. I kronikken “Kristendommen har alltid vært en positiv samfunnskraft i Norge” i Agderposten 25. februar 2022 skriver Helje Kringlebotn Sødal “Forskning viser at det å ha et sunt trosfellesskap og en levende tro er både helsefremmende og samfunnsnyttig.” Sødal, som er professor ved Universitet i Agder, begrunner dette med følgende momenter (mine kommentarer er understreket):

    • Kristendommen er innvevd i norsk historie og samfunnsliv. Noen ganger som bremsekloss, men oftere som en fornyende kraft for enkeltmennesker og samfunn. Lenge var kristne pionerer innen sykepleie, omsorg for utsatte grupper og rusforebygging. Kristne driver fortsatt mye sosial virksomhet innen rusomsorg (Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Evangeliesenteret), integreringsarbeid og utdanning. Bibelskolene bidrar til rusrehabilitering gjennom å tilby et godt felleskap, gode rutiner og nye vennskap. Det hjelper også til integrering av invandrere.

    • Hans Nielsen Hauge er kjent for å ha bidratt til samfunnsutviklingen i Norge gjennom å reise rundt og hjelpe folk å starte opp bedrifter på dagtid og forkynne evangeliet på kveldstid. Like før Hauge ble arrestert før jul i 1799, virket han i Sør-Trøndelag. Han er kommet ned Meldalen, til Leinstranda hvor han vitner om Gud. I følge Jacob B. Bull skjedde det at «en del av dem som før hadde vært henfalne til drikk og slike ting, sluttet seg til Hauge og ble gode borgere». I stedet for skrål fra drikkelag steg det nå opp kristen sang fra mange gårder i bygda. Der det før var slagsmål, foregikk det nå fredelige ting. Bibelskolenes undervisning om måtehold eller avhold fra alkohol bidrar til å forebygge vold og økonomisk uføre, noe som sparer samfunnet for store kostnader.

    • De av oss som har latt oss gripe av Guds kjærlighet kan vitne om at den er gjennomgripende på en slik måte at den løfter oss opp fra innsiden. Den kjærligheten gjør at mennesket kan stå oppreist, med verdighet, selv når livet viser seg fra sine mørke sider.

    • Når man har erfart Guds kjærlighet har man et ønske om å gi noe tilbake. En måte å gi tilbake på, er å gi hans kjærlighet videre til andre. Noen av dem som har gjort det, kjenner vi, alle sammen: mor Theresa, Martin Luther King, Nelson Mandela. Bibelskolen i Trondheim er ukentlig i Trondheims gater og tilbyr vafler, kaffe og omsorg til byens befolkning, noe spesielt tiggerne setter pris på. Er ikke det samfunnsbyggende?

    • Det er nok av de som i dag ikke har en egen tro, men som likevel kan tenke tilbake på sine barndoms år der de var med i en eller annen kristen forening, og som kan fortelle at det var med på å gi merverdi til deres hverdag. Lederne ser deltakere, gir dem ansvar, tar var på dem, bryr seg. Den slags er ikke farlig! Det er tvert imot livgivende og helsebringende! Det er med på å gi mening til menneskers tilværelse, enten man velger å selv ha en relasjon til Gud eller ikke. Bibelskolen gir trening i å jobbe i team og snakke foran en gruppe mennesker. Den omsorgsfulle og støttende atmostfæren gjør at flere strekker seg og vokser i frimodighet. Gjennom ukentlig praksis får man trening i å formidle omsorg til fremmede, noe som gjør at man også naturlig tar den rollen i andre settinger. Dette styrker lokalsamfunene og det frivillige engasjementet.

 

Et eksempel på en som ikke var kristen, men som hadde stort utbytte av å studere Bibelen er Mahatma Gandhi. Gandhi forteller at da han leste Bergprekenen i Bibelen gikk det rett i hjertet på ham. Han ble over seg av glede og fant trøst i disse ordene. Han lovpriste de etiske og åndelige idealene som Bergprekenen gir oss. Han anså Jesus som en av de største lærerne menneskeheten har sett og som et vakkert eksempel på et perfekt menneske. Bergprekenen hadde med andre ord en permanent og varig påvirkning på Gandhis liv. Han fulgte den og ble kjent for sin doktrine om ikkevold som middel i politisk og sosial kamp. Bibelskolen motiverer oss til å vise barmhjertighet, være ydmyke, tilgi, snakke sant, gjengjelde ondt med godt, elske våre fiender og dele med andre. Er det ikke dette samfunnet trenger? På bibelskolen fylles man av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Dette bygger opp medmennesker og overvinner det som ødelegger samfunnet: utroskap, umoral, utskeielser, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll og festing.

 

I artikkelen “Etter at jeg møtte Jesus, ble jeg samfunnsnyttig” forteller Eli Bondlid om hvordan Terje Forsberg som 9-åring ble erklært tilbakestående og uten evner til å lære bokstaver eller tall. I ungdomsårene drakk han og sloss og var en byrde for samfunnet – helt til han møtte Jesus. I 2007 ga han ut boken «Aldri for sent å bli et lykkelig barn». “Når man blir kristen, får man et nytt syn på livet og blir ærlig og redelig og får lyst til å bidra i samfunnet”, sier han. “Etter at jeg møtte Jesus, har jeg tatt tilbake livet mitt, lever fullt og helt og betaler med glede skatt. Jeg ønsker å bidra på alle måter”, sier Terje Forsberg og legger til: “Jeg er til og med blodgiver”.

 

Basert på artikkelen “Religion Is Good For All Of Us, Even Those Who Don’t Follow One” i Forbes kan det å gå bibelskole ha følgende foldeler for samfunnet:

    • Helsemessige fordeler som økt lykke, et sterkere immunsystem, lavere blodtrykk, mindre depresjon, mindre alkohol- og narkotikabruk og høyere forventet levealder.

    • Færre forbrytelser, færre som er på trygd eller er arbeidsledige, lavere forsikringspremier og en økning i givertjeneste til frivillig arbeid.

  

I artikkelen “The Benefits of Christianity in Society” nevnes følgende fordeler:

 

Bedre ekteskap

Tilstedeværelsen av kirker som lærer bibelske familieverdier resulterer i at færre ekteskap oppløses. Par oppdager en dypere og mer varig kjærlighet til hverandre på grunn av deres forhold til Gud. Det er et kjent faktum blant kristne mennesker at forpliktelsen til ektefellen, viljen til å jobbe seg gjennom problemene og avhengigheten av Gud for å forårsake positiv forandring i begges liv har reddet mange tusen ekteskap.

 

Varige vennskap

Menigheter som underviser Bibelens perspektiv på relasjoner har en tendens til å produsere mennesker som vet hvordan de skal bli venner med andre og jobbe gjennom problemer som ellers kunne forårsake separasjon. Kirker tilbyr også arenaer for å møte mennesker som ønsker denne typen vennskap.

 

Personlig omsorg

En av de best bevarte hemmelighetene i de fleste lokalsamfunn er det faktum at kirker regelmessig gir gratis rådgivning, ikke bare til medlemmene, men ofte til praktisk talt alle som ønsker det. Mange kirker har pastorer eller ansatte som er opplært og begavet i kunsten å lytte til mennesker, hjelpe dem å forstå dynamikken bak deres situasjon og gi gode, praktiske og bibelske råd mot en løsning. Jo flere som mottar denne omsorgen, jo sunnere blir et fellesskap. Elevene ved bibelskolen nevner ofte betydningen av de omsorgsfulle lærerne som ser dem og lytter til dem.

 

 Karakterbygning

Selv om det ikke er den eneste stemmen i samfunnet som oppmuntrer folk til å bli mer enn de er, utfører den kristne kirke denne rollen også. Ikke bare oppmuntrer det folk til å drømme store drømmer og oppnå store ting, men det bygger også karakter gjennom å korrigere. Hvor mange steder kan du gå i det tjueførste århundrets vestlige kultur og få noen til å fortelle deg den smertefulle sannheten om deg selv? Bibelskolen er et sted hvor du blir kjærlig konfrontert gjennom Guds ord og får hjelp til å finne en ny og bedre vei i livet.

 

I konklusjonen av rapporten “Why Religion Matters: The Impact of Religious Practice on Social Stability” skriver Patrick Fagan at de tilgjengelige bevisene viser tydelig at regelmessig religiøs praksis er både et individuelt og sosialt gode. Utøvelse av religion forbedrer helse, læring, personlig økonomi, selvkontroll, selvtillit og empati. I tillegg til at han gjentar mange av funnene vi har nevnt fra tidligere studier, nevner han følgende(mine kommentarer er understreket):  

    • Kirkegjengere har høyere sannsynlighet for å være gift, mindre sannsynlighet for å bli skilt eller singel, og mer sannsynlighet for å manifestere høye nivåer av tilfredshet i ekteskapet. Kirkebesøk er den viktigste prediktoren for ekteskapelig stabilitet og lykke. På bibelskolen undervises det i familie og ekteskap.

    • Regelmessig utøvelse av religion hjelper fattige mennesker med å komme ut av fattigdom. På bibelskolen undervises det i personlig økonomi og forvaltning.

    • Religiøs tro og praksis bidrar vesentlig til dannelsen av personlige moralske kriterier og sunn moralsk dømmekraft.

    • Når det gjelder å lege skader forårsaket av alkoholisme, narkotikaavhengighet og samlivsbrudd, er religiøs tro og praksis en viktig kilde til styrke og bedring.

    • Regelmessig utøvelse av religion er bra for personlig fysisk helse: Det øker levetiden, forbedrer sjansene for å bli frisk etter sykdom og reduserer forekomsten av mange dødelige sykdommer.

 

 Lykke

Glade mennesker har en tendens til å være produktive og lovlydige. De lærer godt, blir gode borgere og er alltid hyggelig selskap. Det viser seg at utøvelse av religion har en betydelig effekt på lykke og en generell følelse av personlig velvære. Religiøs tilhørighet og regelmessig kirkebesøk er nær toppen av listen for de fleste når det gjelder å forklare sin egen lykke og fungerer som gode prediktorer for hvem som mest sannsynlig vil ha denne følelsen av velvære. Lykken er større og det psykiske stresset er lavere for de som går regelmessig til gudstjenester. De som har et personlig forhold til Gud har en tendens til å ha et bedre forhold til seg selv og til andre. Flere av elevene på bibelskolen utrykker at de gleder seg til mandag. Tenk hva gleden de får betyr for alle menneskene de omgås med!

 

Mindre psykiske plager

En stor epidemiologisk studie utført av University of California i Berkeley i 1971 konkluderte med at de religøse hadde mye mindre psykiske plager enn de ureligøse. Rodney Stark, oppdaget det samme i en studie fra 1970: Jo høyere nivå av religiøs deltagelse, jo bedre ble evnen til å takle motgang. Tilsvarende, i en longitudinell studie av 720 voksne utført av David Williams fra University of Michigan, førte regelmessig religiøs deltagelse til mye mindre psykiske plager. Bibelskolen utruster elevene til å takle livets prøvelser og utfordringer.

 

Bedre familieliv og ekteskap

«Middletown», et av århundrets klassiske sosiologiske forskningsprosjekter, studerte livene til innbyggere i en typisk amerikansk by, først på 1920-tallet og for tredje gang på 1980-tallet. Basert på den siste runden med oppfølgingsforskning, konkluderte Howard Bahr og Bruce Chadwick, professorer i sosiologi ved Brigham Young University, i 1985 at det er en sammenheng mellom familiehelse og kirketilhørighet. De som var medlemmer i en menigheten hadde større sannsynlig for å være gift, forbli gift, være svært fornøyde med ekteskapene sine og ha flere barn. Det store skillet mellom ekteskapsstatus, ekteskapstilfredshet og familiestørrelse var mellom de som identifiserte seg med en kirke eller et kirkesamfunn og de som ikke gjorde det.

 

Bedre helse

Blodtrykket, en nøkkelfaktor i kardiovaskulær helse, reduseres betydelig ved regelmessig kirkebesøk. Allerede i 1972 fant forskere fra Johns Hopkins University School of Public Health at kardiovaskulære sykdommer, den ledende dødsårsaken for eldre mennesker, ble redusert betydelig i tidlig alderdom for de som hadde gått i kirken hele livet. Forskning på dødelighetsmønstre blant de fattige bekreftet et tiår senere at de som regelmessig gikk i kirken levde lenger. Siden den gang har andre studier forsterket dette generelle funnet.

 

Bedre selvkontroll

En fire år lang, stratifisert, tilfeldig undersøkelse av elever i videregående skole i Rocky Mountain-regionen, publisert i 1975, viste at religiøst engasjement reduserte narkotikabruk, kriminalitet og sex før ekteskapet i betydelig grad, og også økte selvkontrollen. En studie fra 1989 av elever i den videregående skolen replikerte disse funnene. På samme måte ble unge religiøse voksne i Canada i en studie fra 1979 funnet å ha mindre sannsynlighet for å bruke eller selge narkotika, gamble eller ødelegge eiendom.

 

Mer optimisme

Pågående studier av professor Ranald Jarrell ved Institutt for utdanning ved Arizona State University West viser kraften i religiøs tro og praksis for å oppmuntre til en ånd av optimisme blant sosialt utsatte barn. De som går i kirken ukentlig eller oftere, viser følgende profiler:

    • De er mer optimistiske med tanke på fremtiden

    • De har bedre forhold til foreldrene sine

    • Det er mer sannsynlig at de har seriøse og realistiske mål for fremtiden

    • Det er mer sannsynlig at de ser på seg selv som har kontroll over sin egen fremtid, mens de som ikke går i kirken er mer sannsynlig å se seg selv som ofre for undertrykkelse.

 

 Høyere gjennomsnittlig familieinntekt

 Data fra National Longitudinal Survey of Youth (NLSY) indikerer tydelig forskjellen vanlig religiøs praksis utgjør for de som vokste opp i fattigdom på 1970- og 1980-tallet. Blant dem som deltok i kirken ukentlig, var gjennomsnittlig familieinntekt 52 % høyere enn blant dem som aldri gikk i kirken.

 

Lavere alkohol og narkotikamisbruk

Forholdet mellom religiøs praksis og moderat bruk eller avholdenhet fra alkohol er godt dokumentert. Jo høyere grad av religiøst engasjement, desto mindre sannsynlig er bruk eller misbruk av alkohol. Robert Coombs og hans kolleger ved University of California ved Los Angeles School of Medicine fant at alkoholmisbruk er 300 prosent høyere blant de som ikke går i kirken.

Gudstjenester og relaterte religiøse aktiviteter har spesiell betydning for rusbruk blant tenåringer. I en studie fra 1985 av unge jenter mellom 9 og 17 år indikerte mindre enn 10 prosent av de som rapporterte at de deltok på gudstjenester ukentlig eller oftere bruk av narkotika eller alkohol, sammenlignet med 38 prosent blant alle deltagerne.

 

Lavere selvmordsrate

Frekvensen av kirkebesøk predikerer selvmordsraten bedre enn noen annen faktor (inkludert arbeidsledighet, tradisjonelt sett på som den mest inflytelsesrike variabelen). De som går ofte i kirken har fire ganger mindre sannsynlighet for å begå selvmord enn de som aldri går i kirken. Den nasjonale nedgangen i kirkebesøk er assosiert med en økt selvmordsrate; svingninger i kirkebesøk på 1970-tallet beveget seg parallelt med selvmordsratene for forskjellige undergrupper: hvite, svarte, menn og kvinner.

 

Depresjon

Religion ser ut til å redusere forekomsten av depresjon blant de med medisinske problemer. For eksempel gjennomførte professor i sosiologi ved University of Michigan, David Williams, en randomisert undersøkelse av 720 voksne som led av bein- og hofteskader i New Haven, Connecticut, i 1990. De som deltok på religiøse møter regelmessig var mindre deprimerte og mindre bekymret over livshendelser enn de som ikke gjorde det. En studie av elever i den videregående skolen i Texas viste at religiøs tro ga mening til livene deres og reduserte forekomsten av depresjon blant dem.

 

Selvtillit

Fraværet av selvtillit svekker personligheten og setter personen i større risiko for kriminalitet, avhengighet og andre sosiale sykdommer . Blant høyskolestudenter, for eksempel, ble religionsutøvelsen i 1969 vist å ha en positiv effekt på mental helse; studenter som var involvert i kristne studentorganisasjoner var mye sunnere og gjorde mye mindre bruk av psykiske helsetjenester.

Selvtillit er nært knyttet til en persons bilde av Gud. De med høy selvtillit tenker på Gud først og fremst som kjærlig, mens de med lav selvtillit tenker på Gud først og fremst som straffende.

 

Politiske implikasjoner

Bevisene tyder sterkt på at det er en god sosial politikk å fremme bibelskolene. Det styrker enkeltpersoner, familier, lokalsamfunn og samfunnet som helhet. Det påvirker i betydelig grad utdanning og jobboppnåelse og reduserer forekomsten av så store sosiale problemer som fødsler utenfor ekteskap, narkotika- og alkoholavhengighet og kriminalitet.

SØK NÅ

2 + 13 =

Spørsmål?

Send e-post

Tilbakemelding

Liker du Bibelskolen i Trondheim?

Ja

Herlig! Kan du hjelpe oss ved å gi oss en 5-stjerners anmeldelse og fortelle hva du liker med BiT? Du kan sende inn anmeldelsen via Facebook eller Google, gjerne begge deler. Her er linkene:
Anmeldelse av BiT på Facebook
Anmeldelse av BiT på Google

Nei

Vi beklager at vi ikke møtte dine forventninger. Send oss en mail og fortell hvordan vi kan forbedre oss i fremtiden.

Følg oss

Om forfatteren

Audun Kristiansen

Etter å ha studert 2 år ved Bibelskolen i Trondheim (BiT) følte Audun et kall til å flytte til et land der det var mange som ikke hadde hørt om Jesus. Han var inspirert av å ha bedt for unådde folkegrupper og reist på misjonsturer med BiT. Nå jobber han frivillig for BiT samtidig som han er teltmaker-misjonær.